1. Det er enkelt å sette opp en låneavtale. Gjelder det større beløp, ta med ett eller to vitner som også signerer avtalen.
2. Det må være lov å "purre" - selv på mindre beløp. Send en SMS eller mail, om du synes det er kjipt å si det ansikt til ansikt. Si du var lovet å få tilbake pengene xx dato, og det nå har gått x dager over tiden.
3. En låneavtale/kontrakt, er ofte ikke verd papiret det er skrevet på, dersom det er små-beløp, og/eller avtalen er formelt utformet feil. Dersom du låner ut ett større beløp, sørg for en avtale med vitne/r, en nedbetalingsplan, renter osv. Skulle det "gå til skogen" så er skriftlige purringer viktige å kunne dokumentere. Senere er innkrevingen mer komplisert, innkassovarsel, overlate oppdraget til innkassobyrå, og til syvende og sist gå til namsmannen - men da har sannsynligvis vennskapet også røket for lenge siden.
Les mer om lån og generell økonomi rundt omkring på siden her.
Har du en god kompis som står i ei knipe, og du kan avse ett mindre beløp, la han/hun heller få noen kroner, om du har dette til overs selv. Gode venner stiller opp for hverandre. Du selv kan være i en situasjon senere i livet, der vennetjenester er viktig.
Som mange andre sier; ikke lån ut til personer når du har problemer med å få dem tilbake. Dersom du selv er den som vanskelig får til å "purre" på pengene, så vil du fort bli sett på som "glemsk" eller "dumsnill" og dermed bli utnyttet. Den/de som låner, har ikke glemt det - virker heller som de håper du glemmer...
